Risikokapitalistenes perspektiv: Markedsplassutlåns rolle i morgendagens kredittbransje

Venturekapitalistenes perspektiv: Markedsplassutlåns rolle i morgendagens kredittbransje Venturekapitalistenes perspektiv: Markedsplassutlåns rolle i morgendagens kredittbransje 3. mai 2017 Tweet Sektor for utlån via markedsplasser I dag settes det tradisjonelle finanssystemet på prøve: På egenkapitalsiden konkurrerer crowdfunding-plattformer mot den tradisjonelle investeringsbransjen, mens alternative finansieringsmodeller fra et kredittsynspunkt angriper den tradisjonelle banksektoren. Alternativ finansiering har utviklet seg i ulike former gjennom innovative prosesser for direkte online-utlån, slik som utlån via markedsplasser (MPL), som er dagens videreutvikling av peer-to-peer-utlån (P2PL).

Avgjørende for MPLs utvikling har vært store mengder venturekapital som er øremerket sektoren. Ifølge TechCrunch hadde bare i 2015 syv av de største MPL-aktørene i USA hentet inn 2 milliarder dollar i vekstkapital, med verdsettelsser mellom 1 milliard og 3,5 milliarder dollar. I 2014 gikk to av de største amerikanske långiverne, Lending Club og OnDeck, børsnotert med verdsettelsser på henholdsvis 9 milliarder dollar og 1,3 milliarder dollar. I januar 2017 hentet Funding Circle, en av Storbritannias ledende MPL-aktører, inn 100 millioner dollar i vekstkapital fra topp VC-fond som Accel Partners og Index Ventures, noe som verdsetter selskapet til over 1 milliard dollar.

Suksessgrunnlaget for disse alternativ finansieringsmodellene er deres evne til å skaffe kapital til nisjelånere samtidig som de tilbyr private investorer høyere avkastning enn typiske bankinnskuddsordninger. Nylig har P2PL-startups tilttrukket seg kapital fra institusjonelle investorer – inkludert banker – takket være sin evne til å betjene nisjelånere og levere høyere avkastning, noe som har transformert tjenesteoperatørene fra å være peer-to-peer-plattformer til ekte markedsplasser, og dermed skapt den bredere sektoren vi definerer som MPL.

Suksessen til MPL kan spores tilbake til kombinasjonen av en vellykket forretningsmodell og etterspørselen etter et alternativ til det tradisjonelle banksystemet. Tro det eller ei, den disruptive P2PL-forretningsmodellen ble faktisk født for mange århundrer siden. Sosial utlån, som kan betraktes som forfaderen til P2PL, var den mest fremtredende formen for kapitalsirkulasjon i Europa frem til 1900-tallet, da enkeltpersoner og små butikkeiere lånte kapital gjennom sitt private nettverk av bekjente.

I løpet av det siste århundret, etter hvert som banksystemet begynte å vokse frem, startet bankinstitusjonene å sentralisere kredittmarkedet ved å opptre som mellommenn, og fødte dermed det finanssystemet som fortsatt er det mest dominerende i dag. Selv om det ikke ligger innenfor rammen av denne artikkelen å diskutere utviklingen av banksektoren, er det viktig å merke seg at konsolideringen av sektoren førte til at bankene vokste i størrelse, økte sin forhandlingsmakt overfor innskuddstakere og kunder, noe som igjen fueled ønsket hos private investorer om å finne en alternativ løsning.

En slik løsning kom i 2005, da en London-basert startup – Zopa – ble grunnlagt med hensikt å redusere spreaden mellom kostnaden for finansiering og renten som belastes låntakere gjennom en webbasert plattform, der private långivere og låntakere møtes ( Figur 1 ). Figur 1: Forretningsmodellen for peer-to-peer-utlån Faktisk beskrives MPL ofte som utlånsvirksomhet mellom låntakere og långivere, som matches via en online-markedsplass. Långivere påtar seg direkte risikoen for mislighold på lånene i en modell hvor MPL-plattformen ikke benytter seg av gearing.

Related: OurCrowd — Invest alongside a VC firm in vetted Israeli and global startups..

Som følge av dette fungerer plattformene kun som loan originators, unngår balanserisiko og fjerner mellomledd i utlånsprosessen ved å omgå finansinstitusjoner. Videre skiller MPL-plattformer seg fra tradisjonelle finansinstitusjoner gjennom sine lette online-driftsmoduler og innovative teknikker for kredittvurdering.

Den slanke kostnadsstrukturen gjør at MPL-aktører kan betjene små låntakere med låneforespørsler som typisk varierer mellom 5 000 og 35 000 dollar (personlig) eller 50 000 og 100 000 dollar (SMBedrifter). Renten som oppgis til låntakeren er en kombinasjon av den reelle markedsbaserte renten (kostnad for kapital) og plattformgebyrer. Derfor, i motsetning til banker, tar MPL-plattformer ut provisjoner for sine tjenester snarere enn å tjene penger på en spread. Ulike plattformer skiller seg fra hverandre når det gjelder produkt; personkreditt, bedriftslån, studielån osv.; og etter gebyrstruktur, basert på volumet av utstedte lån kontra en kombinasjon av gebyrer på forvaltning og sistnevnte.

Ved å redusere agentkostnader og eliminere mellomledd, er MPL-plattformer mer fleksible både når det gjelder driftskostnader og responsivitet sammenlignet med tradisjonelle finansinstitusjoner (figur 2 og 3 ). Det ultimate målet er høyere avkastning for långivere og lavere renter for låntakere, forbedret kvalitet og hastighet på tjenesten for begge parter, samt evnen til å betjene segmentet for små lån og kreditt som ignoreres av banker. Videre oppfatter långivere også MPL-aktører som mer ansvarlige og sosialt bevisste sammenlignet med konvensjonelle banker.

Where we would start: Moonfare — Access top-tier private equity and VC funds from around €50,000..

Figur 2: Kostnadsstruktur for MPL-plattformer kontra banker Figur 3: Rollen til MPL-plattformer i disintermediering Faktisk var det virkelige vendepunktet for P2PL perioden etter kredittkrisen i 2008, da den nyfødte forretningsmodellen endelig klarte å overvinne den innledende skepsisen og begynne å vokse eksponentielt. Ettervirkningene av 2008 hadde tre hovedeffekter på finanssystemet som åpnet en mulighet for P2PL-plattformer: det økte bankenes risikoaversjon når det gjaldt å stille kapital til disposisjon for både bedrifter og enkeltpersoner, på grunn av nye strengere reguleringer (Basel III); det fikk sentralbankene til å lempe på pengepolitikken for å pumpe likviditet inn i finanssystemet, noe som senket finansieringskostnadene for finansinstitusjoner, hvilket igjen resulterte i lavere renter for innskuddstakere; og det avdekket principal-agent-problemet i det tradisjonelle banksystemet, noe som fikk långivere og investorer til å etterspøre transparens i sine investeringer.

På sett og vis oppfylte P2PL-plattformene de nye ønskene hos private investorer og potensielle låntakere: de sørget for likviditet til låntakere som ble oversett av finansinstitusjoner; de ga private investorer høyere avkastning i et marked hvor rentene er på historisk lave nivåer; og de gjorde det mulig for dem å ha direkte innsyn i sine investeringer. MPL-markedet Suksessen til MPL kan enkelt måles ved dens eksponentielle vekstrate verden over de siste fem årene.

Den vanligste indikatoren på kredittetterspørsel er det årlige beløpet på utstedte lån. Innen 2015 amounted den totale etterspørselen etter direkte online-utlån til 180 milliarder dollar ( Liberium ), hvor Kina sto for den største andelen på 157 milliarder dollar. Spesielt, ifølge Deloitte , amounted etterspørselen i MPL-markedet i USA i 2015 til 22,7 milliarder dollar, med en årlig vekstrate (CAGR) på 163 % fra 2011; i Storbritannia – det største MPL-markedet i Europa – amounted det til 2,7 milliarder pund, med en CAGR på 134 %; og i Europa – eksklusiv Storbritannia – amounted det til 670 millioner euro, med en CAGR på 114 % (figur 4).

Figur 4: Oversikt over MPL-markedet (2011–2015) De høye vekstratene forklares med den raske ekspansjonen når det gjelder antall MPL-plattformer og lån utstedt per plattform. Ifølge KPMG hadde alene Storbritannia ved utgangen av 2015 mer enn 90 forskjellige plattformer, mens resten av EU hadde mer enn 200.

Etter hvert som markedet utvidet seg, utviklet ulike plattformer seg ved å utnytte forskjellige vertikale kanaler, og i dag retter MPL-plattformer seg mot både privatkunder og bedriftskunder som låntakere, og tiltrekker seg både private og institusjonelle långivere. KPMG beregnet at i 2015 stod cirka 25 % av finansieringen på P2PL-plattformer

P.S. A few readers have asked which equity crowdfunding we actually reach for — it's Republic; take a look here if you want the current details.